Om Kunstig liv Kunstig liv er en utstilling som dreier seg om ulike kunstneres behandling av spørsmål omkring kunstig liv forstått i vid forstand. Den vil slik, gjennom sin åpne, visuelle behandling, stå i sterk kontrast til den vitenskapelige forståelsen av begrepet. Dette krever en liten innføring og forklaring: Artificial Life eller ALife er blitt en egen term innen vitenskapelig forskning og computerteknologi hvor en blant annet skaper programvare som simulerer biologisk liv. ALife berører mange ulike type disipliner både innen biologi (Molekylær biologi, eksperimentell biologi osv) morphologi, kognitiv psykologi, (bio)informatikk/ datavitenskap, (bio)semiotikk og genteknologi. Ett av fenomenene en forsøker å simulere, er det biologiske livets produktive og til og med "selv-produktive" evne og de forandringer som finner sted over lang tid i ulike organismer gjennom evolusjon. Hva er det som f.eks styrer livets prosesser og forandringer? Innenfor dette nye spesialiserte, tverrvitenskapelige paradigme, har en gått mer vekk ifra fysikkens og kjemiens forklaringer av naturen til fordel for mer biosemiotiske informasjonsforklaringer. Dette henger ikke bare sammen med utviklingen av datateknologi men også med nyere forskning innen genteknologi hvor en stor del av forskningsarbeidet går ut på å avdekke cellers og geners egenskaper. Ved f.eks å analysere DNA-molekylet hos ett bestemt individ, vil en kunne oppdage nedarvet sykdom som kan dukke opp hos personen senere i livet. Denne tilsynelatende relasjonen mellom "biologisk" informasjon og datateknologien, har ført til at mange som arbeider med ALife glemmer at livssubstanser ikke er det samme som "ren informasjon". En lar seg slik forhekse (slik en en gang lot seg fortrylle av fysikkens fortreffelighet) av den fremgangen og de mulighetene som ligger i dette området, og tror en kan forstå alt liv og all eksistens bio-informatisk. En kan slik stille spørsmåltegn til dette forsøket på å skape super-computere med programmer som nærmest skal fungere som speilbilde, ikke bare av evolusjonsprosesser og adferden til ulike livsformer, men også rundt skapelsen i sin helhet. Det kritiske spørsmålet en kan stille seg er som følger; Er det ikke fristende å falle for en ny mimesis, hvor en tror det er mulig å etterligne eller kopiere virkeligheten når en står overfor en slik fascinerende og interessant (ikke minst grafisk- visuell) utvikling innen ny data-og genteknologi? Noen forskere stiller seg da også kritisk til datamaskinens evne til å kopiere livsprosessene slik enkelte tilstreber innen ALife. Blant annet kritiserer en troen på maskinenes evne til, gjennom en form for evolusjon, å produsere forbedringer av sitt eget system, hvor maskinen nærmest blir beskrevet som en levende gjenstand, prisgitt de samme forandringer som vesener i naturen. Videre møter ALife kritikk for sin behandling av metaforer som om de var naturlige størrelser. Dette gjelder eksempelvis metaforen om "Nature as the Great Book" og "the Culture-as-Nature Analogy". I artikkelen "From Language to Nature - the semiotic metaphor in biology", tar blant annet Claus Emmeche og Jesper Hoffmeyer for seg betydningen av at ALife innlemmes som en del av et større perspektivmangfold som også inkluderer menneskets sosiale fortolkningsdimensjoner. Innenfor denne sammhengen mener de det er bedre å lese Artificial Life metaforisk da dette åpner opp for utvidede og derfor bedre forståelser av feltet. Eller som de selv skriver: "A metaphor can be thought of as effectively creating similarities; it suggests possible relations and analogies, many of which are neither clearly ‘positive’ nor ‘negative’ and hence open for further exploration." (ibid. ) Kunstig Liv/Artificial Life er en utstilling som bruker dette begrepet på en kunstnerisk metaforisk måte. Gjennom å bruke begrepet i relasjon til iscenesatte kunst installasjoner som igjen er svært ulike, vil nye meninger og nye forståelser av hva kunstig liv kan oppleves som bli skapt. Av den grunn har jeg valgt å dele ustillingen inn i ulike begrepsmetaforer, ikke for å være kategorisk, men snarere for å ironisere over kategoriene. Konseptuelt sett ønsker jeg slik med denne utstillingen å belyse et viktig, og tillat meg å kalle det, anarkistisk fenomen ved kunsten i det at den hele tiden må skape eller konstruere sine begreper gjennom å ta dem i bruk på sine egne måter. Og i mange tilfeller dreier det seg om å "stjele"begreper som i utgangspunktet har hatt en annen bruk. Disse begrepskontruksjonene har kunsten selvsagt til felles med hele det menneskeskapte samfunn. Men i den moderne kunsten har dette alltid vært langt mer tydelig. I denne første fasen i Stavanger er det to metaforer som står i fokus. Morten Kvammes 37°C rom og Dan Mihaltianus videoarbeider fokuserer på kunstig liv og "the floating body". Jane Prophets datakonstruerte engelske landskaper diskuterer "ALife and Nature". Mer informasjon om kunstnerne og deres arbeider finnes her. ALife & the Floating Body "The floating body" er et uttrykk som også kan sidestilles med deleuze/guattaris forståelse av "the body without organs" som blant annet har å gjøre med en kritikk av psykologiens og naturvitenskapens ønske om å skape en oversensitivitet til kroppslige symptomer knyttet til kroppens organer. Til forskjell fra psykologiens og medisinens kroppsfiksering, ønsker deleuze/guattari å prise "kroppen uten organer", dvs. kroppen som "opplevelses og begjærsenter", de flytende opplevelsene som består av ulike intensiteter. Det er den livsbejaende, vitale kroppen deleuze/guattari skriver om, den som er ved god helse og derfor ikke har tid til å kjenne etter. Det er når vi er ved dårlig, og skrantende helse at vi kjenner hva vi er laget av. The floating body har altså å gjøre med opplevelser og det som gjør det vanskelig å definere hva det er som gjør at en føler en lever. Innenfor denne metaforen inngår også rusen og dennes virkninger. Veronica Diesen Kurator og prosjektleder --- Kunstig liv er støttet av Norsk Kulturråd og Stavanger Kommune. Andre samarbeidspartnere er Tou Scene, Galleri ioLAB og Radisson SAS Globetrotter Hotel. BEK er vertskap for nettsidene. Bayer har inspirert designet.